Jeg føler meg nesten litt flink;

Hei!

Ja, er ikke dette egentlig ganske sjokkerende? Det er nemlig under ei uke siden jeg skreiv sist. Men, greia er at jeg fikk streng beskjed av min kjære Natalie om at jeg måtte skrive om helgas begivenheter før de søteste detaljene forsvant i dypet av min glemmebokaktige hjerne. Uansett; fredagskoledagen husker jeg ingenting av, bortsett fra at vi så film i mattetimen ”Beutiful Mind”, den er virkelig skikkelig bra. Og utrolig trist, selv om den slutter pent. Jeg måtte ta fri de to siste timene. Ikke det at jeg egentlig tror det gjorde noe; de to siste timene på fredag (samfunnsfag) pleier aldri å være særlig effektive, og jeg nekter å tr at de var noe særlig mer effektive enn vanlig denne fredagen, siden det veldig snart er sommerferie. Bussen gikk klokka ti over ett, og litt over tre timer seinere var jeg endelig på Moa, der jeg ble henta av Natalie og faren hennes. Det var så herlig å se Natalie igjen, altså! Ganske ubeskrivelig, faktisk. Jeg hadde savnet henne utrolig masse, og jeg savner henne selvfølgelig utrolig masse nå også. Vi dro hjem til Natalie, hvor det var parbonadespising, før vi gikk og leste leirprogrammet som endelig hadde kommet. Jeg skal dele rom med Natalie og Eline, noe som jeg er helt sikker på at blir totalt antiukult. Gud, som jeg gleder meg til hele opplegget. Det blir så herlig å se alle folka igjen, selv om gjengen vår er kraftig redusert i år, siden alle plutselig har blitt så store. Noe av det jeg gleder meg absolutt mest til, er selvfølgelig å se min kjære Trond Martin igjen. Jeg har ikke sett ham siden påska, og det er alt for lenge siden. Vi brukte faktisk utrolig lang tid på å lese leirprogrammet. Det hadde kanskje muligens noe å gjøre med at vi hadde en del totale latterkramper midt inni programlesinga, og det hadde vel også kanskje noe å gjøre med at vi måtte minne hverandre på diverse interner for hver tredje hendelse vi leste om. Genialitet. Etterpå, begynte vi å lese i boka ”Klasseturen”. Det virker som en kjempesøt og koselig bok. Vi rakk dessverre ikke å lese så mye i den, rett og slett fordi vi hadde så mye annet å gjøre. Marte henta oss i sjutida, og vi stakk på Dolly. Det var virkelig utrolig koselig, og jeg foretrekker Pepsi anti-max, haha. Etter at vi hadde spist god mat, stakk vi for å leie en film. Vi endte opp med ”Min misunnelige frisør”. Etter godteriinnhandling, kunne vi dra hjem til Marte for å se filmen. Hm, filmen var merkelig. Men, den var søt, og trist, på en utrolig sær måte. Den er faktisk veldig vanskelig å forklare; se den hvis du er interessert i særsøtmerkelighet. Vi stakk hjem i elleve-tida, hvis jeg ikke husker helt feil. Resten av kvelden ble ikke brukt på så mye annet enn prating. Masse prating, faktisk. Sånne pratekvelder trengs så absolutt.

Vi stod vel opp rundt tolv på lørdag. Etter at vi hadde spist frokost, kom Vebjørn og tanta til Natalie bort en tur. Det var skikkelig koselig; jordbærspising, osv. De er søte mennesker, rett og slett. Jeg, Vebjørn og Natalie fant ut at vi skulle trille en tur med Liv (et av de andre søskenbarna til Natalie og Vebjørn) etterpå. Vi ble kjørt bort dit, og vi tok med oss både Emma og Liv ut. De er skikkelig søte, altså. Turen ble skikkelig koselig, vi stoppa og kjøpte is, og ellers var det masse koselig prating. Ganske rett etterpå dro vi ut til Marita, der Natalie og gjengen hennes (som bestod av Marita, Sandra, Birgitte, Silje, Helene og Camilla) skulle planlegge en overnattignstur. Alle folka er virkelig koselige! Man blir lett glad i sånne mennesker. Vi tok ti på sju-bussen hjem. Etterpå, spiste vi landgang (noe som var skikkelig godt), og ellers var det bare prating og sånt. Vebjørn var en tur innom; han er skikkelig tøff, seriøst.

På søndag var det å stå opp i halv elleve-tida, spise frokost, for så å dra på glad-dag. Det var virkelig en glad dag det, og en glad opplevelse. Det var skikkelig koselig der; Natalie sang (og spilte med korpset), og hun sang selvfølgelig like bra som alltid. Ellers var det spising av chips og hamburger, kjøping av lodd (haha, det var genialt), og ellers massevis av søte folk og søte ting. Etter at vi kom hjem, var det prating og musikkoverføring. Hihi, koselig det. Men, så kom dessverre tida for å dra til bussen. Det var uendelig trist da den gikk klokka fem på halv åtte. Natalie var et kjempesavn fra første stund jeg forlot henne. Jeg kom vel hjem litt før elleve.

Og så, var det mandag. Det var en sånn dag hvor det ikke skjedde noe som helst. Bare massevis av sløving, både på skolen og hjemme. Jeg fikk snakka med Isabel da, noe som var utrolig herlig. Den samtalen trengtes, kjære menneske! Og jeg snakka med Trond Martin, noe som så absolutt også trengtes! Jeg var visst i samtalemood i går.

I dag, har foreløpig vært en helt grei dag. Kortdag i dag faktisk, for en gangs skyld. Dagen bestod for det meste av filmseing og plassering av byer og steder på kart. Joda, koselig det. Da jeg kom hjem, skjedde det lite, bortsett fra lesing av ”Formørkelsen”, før det var pianotime. Det gikk helt greit, sånn bortsett fra at jeg virkelig ikke var i pianospillehumør i dag. Jaja, sånn kan det vel også være av og til. Seinere i dag er det igjen-seing av ”Engler Og Demoner” sammen med Tina, Julie og Victor. Jeg gleder meg jeg, selv om det bare er ei uke siden jeg så den sist. Men, det er virkelig en må-sees-film. Og, hvem vil vel gå glipp av en sosialiseringskveld?

Jeg har vel ikke så mye mer å skrive, egentlig. Vi snakkes, forhåpentligvis snart!

På-begynt-for-lenge-siden-innlegg

Jeg er en total sviker av bloggen min, virkelig. Og, noe jeg gjentar hver eneste gang jeg skal skrive, er at jeg savner bloggen min. Jeg savner den egentlig ganske masse. Og, den gjentagelsen skal man selvfølgelig ikke være for uten i dag heller: Jeg savner bloggen min. Så har man sagt det, og så kan man gjøre et nytt forsøk på å starte et nytt og bedre liv.

Det var faktisk med hensikt at jeg ikke startet dette blogginnlegget med et standard ”hei”. Ikke det at jeg ikke mener å uttrykke meningen et ”hei” står for, jeg føler meg bare anti-standard i dag. Kanskje det er derfor jeg skriver blogg også? jeg veit ikke. Hvis det er det, håper jeg virkelig at jeg klarer å holde meg anti-standardisk ei stund til.

Oppsummering, oppsummering, atter oppsummering. Veit du hva, kjære bloggleser? Jeg husker ikke hva som har skjedd i det siste. Det tyder forhåpentligvis på at det ikke har skjedd spesielt mye, og ikke på at jeg er i ferd med å bli dement, eller noe. To langhelger har forekommet (for å bruke et ord jeg aldri egentlig bruker, men siden jeg er anti-standard i dag, så;), men først en vakker syttende mai-helg. Den var fylt av absolutt genialitet, siden jeg og mine kjære folk bestemte oss for at vi ville vise for alle og enhver at vi hadde bedre ting å gjøre enn å gå på fest sekstende mai. Derfor endte vi opp ved elva sammen med to engangsgriller, en haug med mat, og en haug med tepper. Mine kjære folk vil i dette tilfellet si Elin, Julie og Tina. Været var virkelig vakkert den helga, og det gjorde også sitt til at kvelden ble superfantastisk. Både sekstende mai-kvelden, og kvelden før (som også ble tilbrakt ved elva) var fullstappa av absolutt koselighet, absolutt dyphet, og en del absolutt anti-dyphet. En herlig blanding, som elskes massemassemasse. En annen herlig ting som har skjedd (jeg husker ikke når, og jeg må ta det nå som jeg kommer på det, selv om det ikke har spesielt mye med helg å gjøre) er at vi slapp skriftlig eksamen. Det var utrolig herlig, men nå har vi jo en større sjanse for muntligoppkomming. Kjipt, men overlevbart. Ja, tilbake til helgeprinsipp, siden det er det som betyr noe akkurat nå; syttende mai var vakker. Dessverre kom den på en søndag, noe som innebar at det så absolutt ikke ble en ekstra fridag på oss, men man overlevede. Dagen var full av søte mennesker, is, tradisjoner og så videre. Været var herlig, og jeg tror faktisk ikke dagen kunne ha blitt bedre. Jeg ser ikke helt poenget med utgreiing i det vide og det brede; de fleste skjønner hva jeg mener med en tradisjonell syttende mai uansett. Og, hva skjedde så etter syttende mai? Helt sikkert ikke spesielt mye før neste helg. Da var det virkelig en vakker langhelg. Religion er fint når det gir oss ekstra fridager. Ellers skjønner jeg ikke helt poenget, ikke med statskirke, i hvert fall. Det er selvfølgelig fint at folk har noe å tro på, for mange er det faktisk veldig viktig. Men, for meg, betyr ikke religion særlig mye; det fororsaker alt for mye krig og mindreverdighetssyn til å være noe jeg klarer å se opp til, og ikke minst leve opp til. Ja; langhelga. Den innebar en del påfinning med mine kjære folk, blant annet seing av en veldig trist film sammen med Julie og Tina på fredag (ildfluenes grav; utrolig vakker, en absolutt bør-sees-film), og mummitrollfilmseing og sjokoladebrwoniestingbaking med Julie. Herligere opplegg skal man lete lenge etter, altså. Resten av langhelga ble tilbrakt på hytta. Ikke at det egentlig skjedde sånn kjempemye der, bortsett fra feiring av bestefars bursdag på lørdag, og en lang og etterlengtet samtale med Torunn på søndag. Men, jo, koselig var det virkelig. Hytta vår er faktisk nesten større enn huset vårt, tro det eller ikke. Jeg tror faktisk den er større enn huset vårt. Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg kaller den hytta og ikke feriehuset eller noe lignende. Og så var det ei helt vanlig skoleuke, i hvert fall nesten. Mattetentamen kom og gikk i løpet av uka. Den var tragisk. Og mer sier vi ikke om den. Etter torsdag (når vi får den tilbake) er den borte og glemt for alltid har jeg lovet meg selv. Bortsett fra mattetentamen og flere givende samtaler med blant annet Trond Martin, Isabel og Natalie, gikks koleuka uten spesielt store begivenheter. Så kom ei ny langhelg. Jeg syntes det var på tide med ei langhelg allerede, selv om det bare hadde gått ei skoleuke siden forrige. Denne gikk for det meste med til bursdagsfeiringer. Mange bursdagsfeiringer, faktisk. Først, var det feiring av Hannes bursdag på fredag. Det ble som ventet utrolig koselig. Skjønt; opplegg med mine kjære folk er alltid herlige, intet untak. På lørdag var det feiring av min nå nitti år gamle steoldemor, og på søndag var det feiring av min nå seksti år gamle stebestefar og steonkel. Begge deler var skikkelig koselig, og bestod av tradisjonelle familieselskapbegivenheter; masse mat, masse kaker og mange søte mennesker. På mandag var det styremøte med NBfU-styret. Det var nesten litt søtt. Og, ja, vi fikk selvfølgelig utrettet en del på det møtet også. Og så, var det tirsdag. Langhelga var nok en gang slutt så alt for tidlig. Tirsdagsskoledagen var overlevelig. Etter skolen, var det naturfagprøvepugging, før jeg, Tina, Julie og hanne dro på kino for å se ”Engler og demoner”, en utrolig bra film, som anbefales på det sterkeste! Onsdagen gikk, med naturfagprøve og kirkekonsert (som gikk fint; jeg tror vi sang ganske bra, egentlig), og ellers skjedde ingenting. Det samme må vel sies om i dag (torsdag); ingenting har skjedd, bortsett fra familiesosialisering og skapende skriving. Søthet. Jeg satser på at morgendagen blir litt mer innholdsrik, fordi; da skal jeg besøke min kjære Natalie! Jeg er hellig overbevist om at det blir ei helg full av absolutt genialisme. Gud, som jeg gleder meg.

Æsj, nå begynner jeg å bli lei av å skrive blogg. Jeg må vel publisere snart uansett, siden jeg egentlig har en noe tvilsom plan om å legge meg tidlig i kveld. Vi snakkes, mennesker!

Alt-for-lenge-siden-sist-innlegg;

Hei!

Ja, da var det nok en gang en halv evighet siden sist jeg skreiv blogg. Snart tre uker, om jeg ikke husker helt feil. Og, jeg orker virkelig ikke å ramse opp alle småtingene som har skjedd, altså. Noe av grunnen til det, er vel forsåvidt at folk ikke bryr seg likevel, og da er det jo bare massevis av bortkasta tid. Men, litt må vel nesten oppsummeres, for å spare min dårlige samvittighet til en gang den trengs.

Helga jeg gledet meg så utrolig til sist gang jeg skreiv, ble fantastisk. Rett og slett fantastisk. Trenger jeg å gå i detalj? Nei, jeg tror ikke det. Den påfølgende uka gikk vel mer eller mindre rett forbi, uten noen store begivenheter. Ja, tro det eller ikke; ingen store ting. Helga etter, var det årsmøte med NBf Møre og Romsdal. Det var veldig interessant, og ikke minst koselig. Er virkelig mange supre mennesker der, altså! Jeg har vel ikke så kjempemye å skrive om den helga heller, jeg; er litt vanskelig å oppsummere uten at alt skal høres utrolig kjedelig ut.
Og hva skjedde den neste uka? Ikke spesielt mye da heller, sånn egentlig. Jeg var utrolig glad da vi kom til torsdag 30. april, og langhelga kunne begynne å nytes for fullt. Første mai er virkelig en herlig oppfinnelse. Det var virkelig lenge siden jeg hadde vært så klar for ei langhelg. Og, helga ble utrolig fin! Nydelig vær, og søte mennesker. Begynnelsen av helga gikk vel uten at noe spesielt skjedde; nyting av fri og vakkert vær. På lørdag, var det konfirmasjon til min kjære Elin. Utrolig herlig! Massevis av søte mennesker, fine gaver og gode kaker. Kan det bli bedre? Også den dagen var været fint. Rett etter den fine konfirmasjonen, dro jeg i familiemiddag, og spiste enda mer. Jeg tror ikke jeg har følt meg så mett på evigheter. Det var uansett utrolig koselig.
Søndagen gikk vel egentlig uten at noe veldig spesielt skjedde. Var fortsatt utrolig herlig med fri!

Og så er vi vel begynt å komme litt nærmere nåtida. Mandagen begynte egentlig ganske så tragisk, med engelsktentamen og greier. Eller, heldagsprøve, som det så fint heter nå for tida. Jeg liker ordet tentamen bedre. Jeg vil ikke en gang tenke på hvordan det gikk; jeg foretrekker å la tida vise akkurat det. Etter tentamen, var det besteforeldresosialisering, før det var skriving. Boka vår skal snart være ferdig nå, og vi har derfor jobbet ganske effektivt denne uka. Etter skrivinga på mandag, skjedde det vel ikke så utrolig mye, hvis jeg ikke husker helt feil. Tirsdag, var en helt vanlig skoledag, som forløp uten store begivenheter. Overraskende? Rett etter skolen, var det mer skriving. Ikke det at jeg følte meg sånn kjempeeffektiv akkurat den timen; har en tendens til å bli sånn når datamaskiner bestemmer seg for at de vil lade seg ut når jeg vil bruke dem. Uansett, det var koselig, skriving er som regel det. Resten av tirsdagen gikk vel også uten at noe spesielt skjedde.
Oi, vi har kommet til i går, jo! Jeg er nesten litt stolt over meg selv; jeg har greid å oppsummere nesten tre uker uten å en gang skrive to fulle datasider. Haha. Gårsdagen var også helt grei. Etter skolen, var det først å invadere Tina og hennes toastvennlige hjem, og så var det å dra på kor. Utrolig morsomt! Da jeg kom hjem, var det å redigere tekster og lese til tysktentamen. Joda, gikk helt greit.
Og, man var kommet til dagen i dag. Tysktentamen. Gud, det var skummelt. Men, jeg tror faktisk det gikk litt bedre enn engelsken. Skal vel kanskje ikke sånn utrolig mye til? Uansett; det blir litt spennende å få den tilbake. Jeg var faktisk ferdig skikkelig tidlig, noe som var deilig. Det trengtes virkelig med en tidlig-ferdig-dag, altså!
Etter skolen, var det enda mer skriving. Søthet. Ellers har det skjedd utrolig lite i dag.
Jeg gleder meg virkelig til helg igjen nå! Denne uka har på en måte gått skikkelig sakte...Det er nesten litt skummelt; det føles som en evighet siden forrige helg. Det har vel kanskje noe å gjøre med de to tentamenene vi hadde denne uka.

Men, da har jeg ikke mer å skrive om. Vi snakkes, mennesker!

Skoleblogging, faktisk.

Hei.

Da skal man gjøre som sine kjære Natalie og Isabel, nemlig skrive blogg på skolen. Ja, faktisk. Egentlig veldig praktisk, siden skolen ikke innbyr til noe annet enn kjedsomhet for tida.

Akkurat nå har vi friminutt, og snart er det en engelsktime, to samfunnsfagtimer, og så er det helg. Ja, virkelig; helg. Kan man tenke seg noe vakrere?
Egentlig er det ingen vits i å oppsummere dagene som har gått siden forrige blogginnlegg ble skrevet, det eneste som har skjedd er ferieslutt, skolepåbegynning, lekser. Helt vanlige dager, med andre ord.

Men, jeg vil tilbake til helgesnakkinga, siden det er vakkert. Helgesnakking er vakkert, fordi... Tja, det er vel ikke så vanskelig å forestille seg. Liv kommer i helga, og det innebærer massevis av påfinning med mine kjære. Og, det er selvfølgelig noe Ida gleder seg masse til.

Noe annet som gleder mitt hjerte masse, er at det endelig er vår. Det har jeg helt sikkert snakka om før, men jeg må gjenta det en gang til; det er virkelig vår! Dt eneste som er litt skummelt med våren, er at anti-skolemotivasjonen kommer snikende, allerede. Det lover ikke helt godt, siden det ennå er to måneder igjen til sommerferien. Sommer, sommer, sommer. Jeg kan nesten ikke vente, seriøst.

Da var engelsktimen overlevd, og det er enda en time mindre til helg. Gledeprisnipp.

Jeg har vel egentlig ikke så mye mer å skrive om. Så, vi snakkes. Ha ei super helg alle sammen!

Påskeblogg; absolutt herlighet

Hei!

Ja, da skulle man skrive blogg, faktisk. Ja, faktisk. Det blir som regel til at et ”faktisk” må være med, når jeg endelig en sjelden gang bestemmer meg for at det skal skrives blogg.

Og hva har skjedd siden sist jeg var flink og blogga? Jo, påska har kommet, og det verste er at den snart er slutt også. Men, gud, den har vært vakker, rett og slett. Jeg skulle nesten ønske denne ferien aldri ville ha tatt slutt.
Men, for å være rekkefølgisk, kan jeg begynne med før påskeferien. For, ja, det skjedde faktisk litt etter jeg skreiv sist, og før skolen var slutt for ferien. Nemlig, Abba-forestilling. Og, den gikk faktisk veldig bra. Jeg er ganske sikker på at de aller fleste av oss var rimelig fornøyde, og ikke minst var publikum fornøyde. Det er skikkelig rart å være ferdig, det å ikke dra på øving hver mandag og onsdag, blir rett og slett merkelig. Men, nok om det.

Fredagens skoledag var lang, selv om den bare var halv, for min del. Klokka tolv var det nemlig på tide å kjøre til Molde, for å ta fly til Oslo, og da også til landsmøtet til NBfU. Møtet var veldig interessant, og ikke minst fikk jeg møtt en del folk, blant annet Isabel og Lena. Det var virkelig kjempefint å se dere igjen! Vi kom fram til Hurdalsenteret hvor møtet skulle være litt før seks, og det var vel egentlig bare å finne rommene for å sette på plass sakene, og så var det middag. Jeg fikk dele rom med Isabel og Lena, noe som var veldig koselig. Middagen var god, og for å fortsette min kortfattete oppsummering, var det en effektiv start på møtet, og så sosialisering. Isabel hadde bursdag på fredag, og gaveutveksling var en viktig del av sosialiseringa. Lille jenta har allerede blitt nitten år. Kvelden var bare koselig, rett og slett. Lørdagen bestod av et fortsatt effektivt møte, bading for noen av oss (ikke meg, for å si det sånn), og så var det badestuetid. Herlighetsprinsipp; til og med jeg syntes det var varmt nok der. Etterpå, var det middag, og så var det enda mer sosialisering. Koselighet på høyt plan. Vi la oss ikke akkurat tidlig den kvelden, noe som resulterte i absolutt trøtthet på søndag. men, vi fikk stått opp, spist frokost, gjennomført valg, og ellers avslutta møtet. Jeg er veldig fornøyd med det nye styrets sammensetning, og jeg er sånn ellers fornøyd med alle bestemmelsene som ble tatt på møtet.

Etter møtet, tok jeg fly direkte til Bergen, hvor jeg møtte min kjære Trond Martin og hans mor. Gud, det var godt å se deg igjen, vennen.
Jeg forbereder dere, kjære blogglesere, på at disse dagene i Bergen sammen med min kjære vil bli umulig å beskrive slik at dere forstår hvor fantastiske de var, rett og slett. Et sånt besøk er virkelig utrolig å få oppleve, og det er umulig å beskrive, rett og slett. Selv om dette blogginnlegget ikke vil bli fullstappa av detaljer, vil jeg fortelle dere nok en gang (slik at jeg er helt, helt sikker på at dere skjønner poenget) at dagene var fantastiske, og at jeg så gjerne skulle ønske de var flere.

Hva gjorde vi på søndag? Ikke så mye, egentlig, bare fullstendig nyting av endelig å være sammen igjen. Jeg var skikkelig trøtt den kvelden, derfor var vi ikke oppe så utrolig lenge.

Mandagen bestod først av en del daffing, og så var det å gå til en godteributikk, for å kjøpe bodteri. Blei du sjokkert? Jeg er glad jeg har funnet meg en kjæreste som er like glad i godteri som meg. Vi spiste selvfølgelig opp alt vi hadde kjøpt (det aller meste, i hvert fall), og så gjorde vi ingenting spesielt før vi dro på kino i sju-tida. Vi så ”Menn som hater kvinner”, en fantastisk film, som anbefales på det varmeste! Jeg liker boka bedre, men det er som regel sånn med meg. Milenniums-triologien er faktisk noen av de beste bøkene jeg har lest, og det skulle derfor meget godt gjøres av film-menneskene å få meg til å like filmen bedre. Resten av kvelden bestod av prating, og ikke så mye mer.

På tirsdag, stod vi opp ganske tidlig, for å dra til byen. Vi var en tur innom sjukehuset, før vi foretok en frokostspising i byen, og ellers diverse turer innom Platekompaniet. Og ja da, jeg fikk selvfølgelig svidd av en god del penger der den dagen også, som jeg som regel gjør. Hva skulle man vel gjort uten Platekompaniet? Etter byturen, gjorde vi ikke så mye, før vi gikk i familieselskap til søskenbarnet til Trond Martin, sånn etter hvert. Jeg må innrømme at det var litt skummelt, men det var veldig koselig å få møte flere av Trond Martins søte familie. For ja, de er faktisk skikkelig søte alle sammen. Jeg tror vel ikke egentlig vi gjorde så mye mer den kvelden heller, sånn bortsett fra prating og godterispising. Absolutt koselighet.

Og så kom onsdagen. Joda, begynnelsen av dagen var veldig søt og koselig, den. Men, så kom dessverre tida for å reise til flyplassen, hvor jeg skulle plasseres på et fly til Molde. Gud, det var trist å reise fra all herligheten. Uansett; takk for noen supre dager, Trond Martin. Jeg håper vi får gjentatt dem så snart som mulig!

Marit henta meg i Molde. Hun ble med meg hjem, hvor hun overnatta til torsdag. Det var skikkelig koselig; vi skravla masse, spiste taco, gikk, mimra fra ”gamledager”, og ellers ikke så mye. Til tross for at jeg var skikkelig trøtt, ble vi sittende oppe til veldig langt på natt på onsdag. Hun reiste rundt halv fire på torsdag, og resten av dagen bestod for min del bare av ingenting-gjøring, sånn egentlig. Men, det var egentlig litt deilig. På fredag, dro jeg til hytta i Grødalen, hvor pappa og resten av familien var. der skulle vi feire bursdagen til Vegard, som hadde blitt sju år i løpet av påska. Det var selvfølgelig skikkelig koselig. Jeg reiste hjem igjen på kvelden, og jeg fortsatte nytinga av hjemme alene-tilværelsen. På lørdag (i går, faktisk), kom Torunn rundt halv ett, og vi stakk på Øra for å kjøpe is. Var utrolig fint å se henne igjen, altså! Etter isspisinga, satt vi egentlig bare og nøyt den herlige varmen og den vakre sola. Sunndal hadde faktisk varmerekord den dagen; 19,7°, eller noe sånt. Det var virkelig utrolig deilig. Etter matleting, matkjøping, og matspising, gikk vi en liten tur, før vi gikk hjem til meg. Der gjorde vi vel strengt tatt ikke så mye. Vi satt vel der bare, til sånn omtrent i sju-tida, da hun ble henta. Og hva gjorde jeg resten av kvelden? kan du gjette? Ja, du gjetta riktig; ingenting!

Og hva har skjedd i dag? Søndag, nest siste dag av påska, faktisk. Jeg er likevel utrolig glad for at vi har fri i morgen; ekstremt herlig å slippe å stå opp klokka sju, altså. Uka blir faktisk en god del kortere når den bare inneholder fire skoledager. Det er nesten litt merkelig hvor stor forskjell en skoledag gjør. Jeg gleder meg til helg igjen, jeg, selv om påska heldigvis ikke er helt over ennå. Begynnelsen av dagen bestod av total sløving. Jeg spiste pizza med mormor og morfar, og etterpå, fant jeg og Julie ut at vi skulle ta oss en tur til Torunn, så vi fikk møtt henne en gang til før hun reiste. Og, det gjorde vi. Koselighet på høyt plan; skravling, kakespising, trampoline-væring, filmseing. Absolutt vakkerhet. Jeg kom vel hjem rundt halv tolv, tror jeg.

Ja, dette er hva min påske har bestått av. Jeg får vente å se da, hva den siste påskedagen bringer. Satser på at det blir noe av absolutt søthet.
Men, nå er jeg lei av å skrive. Vi snakkes, mennesker. jeg håper dere har hatt ei nydelig påske!

UKM; absolutt vakkerhet!

Hei!

Ja, da var det på tide å skrive UKM-blogg. Gud, det blir vanskelig. Men, UKM var såpass fantastisk, at det fortjener et blogginnlegg. Et ganske detaljert et også, faktisk.

Jeg orker rett og slett ikke å skrive mye om skolefredagen; den inneholdt en matteprøve, og ellers var den sinnsjukt lang. Jeg orker ikke engang å tenke på hvor sakte den faktisk gikk.

Klokka tre gikk bussen, og jeg, Tina, Julie, Hanna, og ellers en hel haug med søte folk var på vei til Åndalsnes. Vi var stua sammen i en mindre romslig minibuss, og siden vi hadde en del bagasje alle sammen, ble det litt trangt. Men, reisa var så absolutt ingenting å klage over; den fantastiske helga var virkelig verdt en litt ubehagelig framkomstmåte, som ikke egentlig var spesielt ubehagelig. Vi var i Åndalsnes ca klokka halv fem. Vi fant klasserommet vi skulle sove i (sammen med en del Molde-folk). Vi pakka; plasserte oss alle utover gulvet, som var litt ubehagelig å ligge på, men hvis det hadde vært det det stod på, kunne jeg godt ha ligget på det gulvet ganske så mange flere netter, for å få vært der lenger. De aller fleste av oss følte veldig for å finne en butikk, og vi gikk derfor for å finne en. Vi hadde håpet på å finne en Bunnpris, men så heldige skulle vi ikke være. Men, vi fant en Coop-butikk like rundt hjørnet, og det funka veldig fint. Jeg og mine kjære folk kjøpte Crack-it, noe som ble en kjempehit, og, som selvfølgelig fikk plass i vår nye UKM-sang. For, selvfølgelig lagde vi en IKM-sang. Den ble egentlig litt sjuk, men jeg ble skikkelig glad i den. Etter Crack-it-kjøpet, gikk vi bort til kulturhuset for å se på kunstutstillinga, hvor jeg stilte ut dikt, og resten av folka mine stilte ut bilder/tegninger. Etterpå, var det vel middag, hvis jeg ikke husker helt feil. Vi spiste spagetti, noe som var ganske godt. Etterpå, gikk jeg, Tina, Julie, Hanna og Kjersti (vår kjære reiseleder) for å finne togstasjonen, hvor vi skulle hente Elin. Togstasjonen fant vi, og på vei dit, fant vi også en veldig koselig statue, som Julie forøvrig ble giftet bort til. Før toget til Elin kom, rakk vi også å sitte inne på en Narvesen-kiosk og ha skikkelig fritids. Haha, jeg lurer litt på hva folk egentlig tenkte om oss. Elin kom, og vi gikk vel tilbake til kulturhuset, hvis jeg ikke husker helt feil. Vi vurderte å gå på åpningsforestillinga, men vi endte opp med å gå tilbake til klasserommet, der vi ble en liten stund, før vi dro med oss Elin for å se på kunstutstillinga. I tredje etasje på kulturhuset i Åndalsnes, er det best å passe seg for anti-fordragelige voksne, som ikke helt klarer å bedømme hva som passer seg å si og ikke. Vi var ikke smarte nok til å passe oss for sånne, og vi var derfor ganske sinte etter å ha konversert med denne merkelige dama noen ganger. Resten av kvelden gikk vel for det meste med til sosialisering, og flere turer til Coop (for å hamstre snoop, som sangen vår sier).

På lørdag stod noen av oss opp i åtte-tida. Ja, faktisk. Ikke alle var like glade for vår tidligoppstandelse, men vi som stod opp denne tida, syntes det var meget herlig å faktisk få en del ut av dagen. De første timene av dagen, gikk med til frokostspising, og så var det å se på en minikonsert på et hotell et lite stykke unna. Der spilte massevis av flinke folk; jeg beundrer dem, virkelig. Etterpå, var det vel lunsj (bestående av tomatsuppe), hvis jeg ikke husker helt feil. Etterpå, så vi en forestilling, hvor en hel del flinke folk også opptrådde. Det er nesten vanskelig å forstå at det finnes så utrolig mange flinke folk rundt om i Møre og Romsdal fylke! Og, hva skjedde etter forestillinga? Jeg tror ikke det skjedde mer enn at vi vandra rundt, satt ei stund på klasserommet og var sosiale med folk, og så var det vel ei ny forestilling. Også den var fullstappa av überflinke folk. Etter denne forestillinga, var det litt chilling på klasserommet, før vi gikk for å finne en Rema-butikk. Selv om Rema-butikken lå like nært som Coop-butikken, var det likevel Coop som dominerte som mål når det gjaldt vår butikkvandring. Etterpå, var det enda ei genial forestilling, etterfulgt av genialistisk band-jam. Hihi, den band-jammen er egentlig litt intern. Det var i hvert fall veldig mange flinke folk som spilte der! Etter band-jammen (da hadde klokka blitt over tolv), gikk vi tilbake på klasserommet for sosialisering med folka som ikke var med på band-jam. Koselighet på høyt nivå. Jeg husker ikke helt når vi la oss, var vel ca i halv to tre-tre-tida (ny tid; vi skulle nemlig stille klokka en time fram).

På søndag sov vi en del lenger enn på lørdag, vi stod ikke opp før over elleve. Vi pakka alle sakene våre, og da vi var ferdige, rakk vi akkurat lunsjen, som ble frokost, for vårt vedkommende. Etterpå, var det å hente all kunsten vår, og så var det å se på UKMs siste forestilling. Også på denne deltodk mange flinke folk. Etter den siste forestillinga, var det å gå for å hente sakene våre, for da stod bussen vår allerede klar og venta på oss. Gud, det var trist å reise fra herligheten. Bussen kjørte i fire-tida, noe som innebar at vi var hjemme i seks-tida. Da jeg kom hjem, dusja jeg, og ellers gjorde jeg lite. Jeg var sinnsjukt trøtt på søndagskvelden, men jeg sovna likevel ikke før ganske seint.

Mandag (i går) var en helt grei dag. Skoledagen var intetgivende og slutten av den var ganske regnfull. Etter skolen, gikk jeg, Tina, Julie og Elin hjem til Tina, hvor vi venta på å dra ned til Øra, for å være med på Abba-øving. Det regna fortsatt skikkelig mye da vi var klar til å dra, (etter matspising og absolutt koselighet) så bestefar henta oss. Øvinga gikk helt greit, tror jeg. Det var egentlig ganske koselig. Jeg tror konserten kommer til å gå greit, selv om det blir litt skummelt. Dessuten blir det skikkelig herlig å bli ferdig.
Da jeg kom hjem litt etter sju, var det Cæsar-seing, (noe jeg alt for sjelden har tid til for tida), og så snakka jeg med Torunn, etterpå med Isabel, og så med Trond Martin. Det var skikkelig koselig å snakke med alle tre! Gårsdagens kveld ble altså en veldig telefonsnakkende kveld, noe som absolutt trengs en gang i blant!

Dagen i dag har så langt også vært ganske intetgivende; en lang skoledag, sløving, middagsspising, og nå snart intens øving til naturfagprøven som vi skal ha i morgen. Jeg håper virkelig den går greit, selv om jeg må innrømme at jeg tviler litt på mine naturfagprestasjoner.
Men, nå har jeg ikke tid til å skrive mer. Vi snakkes, ha en fin dag!
Og, alle mine kjære UKM-folk; takk for ei superfantastisk helg, som jeg kan se tilbake på med massevis av glede. Takk til alle sammen, for at dere var med på å gjøre helga så super som den ble!

Og man ser masse fram til helg;

Hei!

Ny rekord på en ganske så lang stund; det er bare to dager siden jeg skreiv sist. Jeg må ærlig innrømme at jeg er litt stolt over meg selv.

Jeg har egentlig ganske så ingenting å skrive om, men det er morsomt å late som om jeg har noe å skrive om, derfor skriver jeg.

Dagen i går var egentlig litt søt. Skoledagen var lang (noe den forsåvidt alltid er når vi har norsk de to siste timene), og så var det feiring av bursdagen til tante, med søt familie, gode kaker og god mat. Koselighet på sitt beste. Så var det tre timer med Abba-øving med kulturskolen. Jo, jeg tror øvinga gikk greit, egentlig. Jeg er ganske nervøs for konserten som skal være på torsdag, men jeg satser på at det går greit. Spising av tørka ananas med Tina og Julie gjør jo alltid tilværelsen bedre, haha.
Da jeg kom hjem, var det lesing til gymprøve. Noe så kjedelig skal du virkelig lete lenge etter; jeg holdt virkelig på å sovne flere ganger. Har noen søvnproblemer, vil jeg virkelig tro det hjelper å lese om fotball, basket, styrketrening og turn på en sein onsdagskveld.

Dagen i dag har allerede vært lang, synes jeg. Det har vel muligens noe å gjøre med at jeg har gjennomført verdens mest tragiske gymprøve (jeg tror virkelig aldri jeg har gjort det så dårlig på en prøve), og sånn ellers har tanken på morgendagens matteprøve ligget som en skygge over dagen. Æsj, hvorfor skal en sånn teit liten ting som en matteprøve ødelegge så mye?
Sånn ellers, vil vel dagen gå med til matteprøveøving og skapende skriving. Det kan nok bli veldig interessant, siden min kjære leselist så fint bestemte seg for ikke å fungere i naturfagtimen i går, og jeg tror ikke egentlig at den har kommet på bedre tanker over natta. Men, som den så fint har påpekt ei stund nå, så er den over sju år, og trenger vedlikehold. Leselista mi har virkelig personlighet.
Ellers skal litt av dagen gå med til pakking til helga. I helga er det nemlig Fylkesmønstring med UKM i Åndalsnes. Gud, som jeg gleder meg! Absolutt genialisme. UKM er nok en av de få grunnene til at jeg vil orke tanken på dagens prøvepugging og morgendagens prøve.

Sånn ellers skjer det veldig lite. Jeg har vel ikke så mye mer å skrive om, egentlig. Vi snakkes, kos deg, kjære bloggleser!